Hvorfor feirer vi fastelavn og hva betyr det for oss i dag?
Hvorfor feirer vi fastelavn?
Fastelavn er en gammel kristen tradisjon, men også en dag mange kjenner først og fremst gjennom boller, fastelavnsris og farger. I kirka ønsker vi å løfte fram både røttene og relevansen – hva fastelavn egentlig peker mot, og hvorfor denne dagen fortsatt betyr noe i 2026.
En inngang til fastetiden
Fastelavn markerer starten på fastetiden, perioden som leder fram mot påske.
Ordet fastelavn kommer fra tysk og betyr «kvelden før fasten». I kirkeåret ligger fastelavnssøndag rett før askeonsdag – dagen som innleder de 40 dagene vi bruker til å forberede oss på påskefeiringen. I den eldre kirkelige tradisjonen inngår også blåmandag og fetetirsdag som dager før fasten, med askeonsdag som selve starten på fastetiden. Fastelavn har derfor alltid vært en slags overgang: fra hverdagslivets rytmer til en tid med litt mer ettertanke og refleksjon.
En overgangsdag – fra fullt bord til ettertanke
Historisk var fastelavn en dag for å bruke opp det man ikke skulle ha i fasten: melk, smør, egg og hvetemel. Av dette vokste tradisjonene fram – ikke minst fastelavnsbollene, som fortsatt er en viktig del av dagen for mange.
Fastelavn er en dag som løfter blikket framover, samtidig som vi står på terskelen til en tid som inviterer til å roe ned i en travel hverdag og gi seg selv tid til refleksjon og ettertanke.
Vi har våre fastelavnstradisjoner, og mange av dem fargerike og folkelige:
- Fastelavnsriset, som i gamle dager symboliserte liv og vårens komme
- Fastelavnsbollene
- Karneval, som særlig har blitt en barnevennlig tradisjon i barnehager og skoler – en dag for utkledning, lek og farger
- Farger og fest, som har vært en naturlig del av fastelavn i store deler av Norden
Som folkekirke rommer vi gjerne både tradisjonene og trosinnholdet – for de to henger ofte tettere sammen enn det vi tror.
Hva kan fastelavn bety for oss i dag?
Fastelavn handler ikke lenger om hva vi skal spise eller ikke spise, og uansett hvordan vi markerer dagen, kan fastelavn minne oss om håp og fornyelse – og om den store fortellingen som bærer oss fram mot påsken.
Vi inviterer til gudstjeneste i Hernes kirke på Askeonsdag. Sammen kan vi gå inn i fastetiden med åpne hjerter og blikket vendt mot håpet.
Tekst:
Guri Gøbel, sokneprest i Heradsbygd
Foto: Den norske kirke v/Åshild Moen Arnesen