Skogfinnenes dag 21. juni

Leder for Unge skogfinner i Norge, Marikken Bruvold med det skogfinske flagget. Flagget symboliserer skogens betydning for svedjebrukskulturen (grønt), moden svedjerug (gult), ilden og rognetreet-som var regnet som hellig (rødt), og soten fra røyk og svedje (svart) som også står for fruktbarhet.
Foto: Morten Bruvold

Gjør at vi kan komme videre

Den norske kirke har engasjert forskere som arbeider med en rapport om skogfinsk spiritualitet og kirkeliv som vil legges fram på skogfinnenes dag 21. juni. Marikken Brovold leder interesseorganisasjonen Unge skogfinner i Norge. Hun setter pris på kirkas initiativ til å løfte fram og synliggjøre skogfinsk livsforståelse.

Selv har hun vokst opp på Åsnes Finnskog, sterkt knyttet til naturen der det åndelige var sterkt til stede. Hun forteller at hun opplevde naturen som magisk der det skjedde ting som ikke kunne forklares. Hun lærte tidlig å bry seg om naturen og dyr, de små tingene som religiøse åpenbaringer i hverdagen.

Glemt og usynliggjort

De første skogfinnene kom til Norge fra Sverige på midten av 1600-tallet og regnes som en nasjonal minoritet. Skogfinnene kom opprinnelig fra Finland og slo seg i hovedsak ned i grenseområdene mot Sverige fra nordre Østfold til Trysil, men en del ryddet også boplasser vest for Glomma. Med seg hadde de sin kultur, religiøsitet og historie.

Språket var finsk, en dialekt fra Savolax der de opprinnelig kom fra. Språket var i bruk fram til midten av 1900-tallet og fortsatt finner du rester igjen som navn på områder og steder på Finnskogen. Skogfinnene tok med seg blant annet byggeskikk, matretter, håndverkstradisjoner i neverfletting og kontstrikking, dansetradisjoner, naturkunnskap, spiritualitet, fortellinger og eventyr. Historie, kultur og tradisjoner som fortsatt finnes.  

Neverfletting er typisk skogfinsk håndverkstradisjon. Foto: Hamar bispedømmeråd.

Forsker på skogfinsk kirkeliv

Fornorskningspolitikken som Den norske kirke var en del av, fikk store negative konsekvenser, også for skogfinner. I dag brukes begrepet sannhet og forsoning som overskrift for et langsiktig arbeid med erkjennelse, beklagelse og reparasjon i både kirke og samfunn. Hamar bispedømmeråd har nå etablert en prosjektgruppe med mål om å synliggjøre skogfinsk historie, kultur og religiøsitet.

Prosjektet jobber med hvordan skogfinsk språk, kultur og tradisjon kan brukes slik at det styrker skogfinsk identitet og trosliv. I tillegg jobber prosjektgruppa med hvordan Den norske kirke kan ta opp i seg den skogfinske livsforståelsen.

• Vi håper at prosjektet kan erkjenne, og styrke skogfinsk identitet og tilhørighet, sier prosjektleder for Den norske kirke, Gunnhild Hauge Bjørdal.

På skogfinnenes dag, søndag 21. juni vil det bli en gudstjeneste preget av skogfinsk kultur, tradisjon og identitet i Grue Finnskog kirke. Rapporten om skogfinsk kirkeliv i Den norske kirke» vil bli presentert, og det blir musikkinnslag og taler for dagen på norsk skogfinsk museum. Både Preses, Statsforvalter, Biskop, representanter fra skogfinske organisasjoner vil være på Svullrya denne dagen. 

Marikken Bruvold for unge skogfinner synes kirken har tatt et veldig positivt initiativ. For henne var kirka en god tradisjon i oppveksten og et sted der barn og unge kunne møtes gjennom KFUK/KFUM. Hun satte pris på beklagelsen som kom fra staten i sannhets- og forsoningskomiteens rapport. Hun er glad for at kirken nå vil bidra for å få et godt samarbeid om veien videre.

• Dette kan bli veldig viktig og bra, sier hun, og håper prosjektet som nå er i gang kan bidra til å gjenopprette tillit mellom skogfinner, kirke og stat.   

I juni 2023 møttes skogfinske interesseorganisasjoner, det skogfinske museet og Hamar biskop første gang.
Foto: Stig Jørund Arnesen / Den norske kirke