Pinsen, - en av kirkens aller viktigste høytider
Og med det er det fri og røde dager i kalenderen. Pinsen kan oppleves litt mer uklar enn de andre høytidene. Den har ikke samme sterke bilder som krybben i jula eller korset og den tomme graven i påsken. Likevel er pinse en av kirkens aller viktigste høytider, for den minner oss om: Uten pinsen – ingen kirke.
På Kristi himmelfartsdag tar Jesus avskjed med disiplene. Han løftes opp – ikke for å bli borte, men for å være nær på en ny måte. Slik kan himmelfarten oppleves både som avskjed og som et løfte.
Disiplene blir stående igjen og se opp, litt rådløse, men de får et løfte med seg: De skal ikke være alene. Det løftet oppfylles i pinsen. Slik er pinsen en av kirkens mest livsnære høytider.
Nettopp dette løftet finner vi også igjen i Grundtvig sin pinsesalme «I all sin glans nu stråler solen». Salmen åpner med lys, varme og liv. Naturen står i blomst, dagene er blitt lange, og noe nytt er i ferd med å spire fram.
Salmen bruker bilder fra det vi kan se og kjenne på kroppen: solen som stråler, gress, blomster og trær våkner fra vinterdvalen, livet bæres av lys og varme.
Salmeteksten kan hjelpe oss inn i pinsens budskap. For pinse er ikke først og fremst en idé eller en teori – det er liv i bevegelse. I pinsen kommer Den hellige ånd. Det betyr at Guds nærvær flytter fra det ytre til det indre – inn i menneskers liv og fellesskap. Troen blir ikke bare noe vi ser tilbake på, men noe som lever nå.
Mellom himmelfart og pinse står vi i et slags mellomrom. Det kjenner vi oss igjen i: Vi lever ofte mellom det som var og det som skal komme. Det handler om håp: at livet vårt er løftet inn i noe større, og at vi aldri er alene – fordi Gud møter oss midt i livet.
I denne tiden feirer vi også konfirmasjoner i kirkene våre – en stor og viktig dag for mange unge og familiene deres.
Pinsehøytiden strekker seg alltid over en helg. Ordet pinse kommer fra det greske ordet Pentekosté – som betyr femtiende. Det betyr at pinsen alltid feires femti dager etter påske.
Vi ønsker dere en god pinse!
Tekst: Guri Gøbel, sokneprest Heradsbygd sokn
Foto: Dnk