Søndag 11. oktober var Heradsbygd kirke fylt av mennesker som kom for å markere Verdensdagen for psykisk helse. Sammen med Mental Helse, Elverum markerte menigheten årets tema for Verdensdagen for psykisk helse: «Tillit er beredskap – hver handling teller».
For mange forbindes beredskap med det som skjer når kriser oppstår. Men gjennom gudstjenesten ble det satt ord på en annen form for beredskap: nemlig den som bygges mellom mennesker gjennom vennskap, omsorg og små handlinger i hverdagen.
I sentrum for gudstjenesten sto fortellingen fra Lukasevangeliet om den lamme mannen som ble båret til Jesus av vennene sine. Under dialogprekenen rettet diakon Gunhild Kvåle Westgård og sokneprest Guri Gøbel oppmerksomheten mot dem vi ofte glemmer i fortellingen – nemlig vennene som bar.
De som ikke ga opp da døren var stengt.
De som fant en annen vei.
De som tok vekten sammen.
Kanskje er det derfor denne fortellingen fortsatt berører oss. For de fleste av oss vet hvordan det er å trenge hjelp. Og de fleste av oss vet hvordan det er å være den som stiller opp for et annet menneske.
Noen ganger er det vi som bærer. Andre ganger er det vi som må bæres.
Hver handling teller
Representanter fra Mental Helse Elverum deltok aktivt i gudstjenesten gjennom prosesjon, tekstlesning og forbønn. Sammen løftet kirken og Mental Helse fram hvor viktig det er å våge å se hverandre. Det ble satt ord på betydningen av å ha mennesker rundt seg som lytter, spør hvordan vi har det og blir værende når livet er vanskelig.
Tillit bygges sjelden gjennom store ord. Oftere bygges den gjennom et spørsmål, en melding, en telefonsamtale eller et besøk. Gjennom hele gudstjenesten gikk denne tanken igjen: Ingen av oss kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
Perler av håp
Under gudstjenesten fikk alle som ønsket det velge en perle. Perler blir til i mørket og vokser fram over tid. De minnet oss om at livet rommer både det som er godt og det som er vanskelig, og at også de tunge erfaringene våre er en del av historien vi bærer med oss.
Perlene ble samlet til en lenke. Hver perle var forskjellig, men sammen dannet de noe større.
Slik ble perlene et bilde på fellesskapet: Ingen er helt like, men vi hører sammen.
Rom for hele livet
Gjennom salmer, solosanger, lystenning og nattverd fikk gudstjenesten rom for både ettertanke og håp.
Konfirmantenes deltakelse minnet oss om at kirken er et fellesskap der mennesker i alle aldre hører sammen. Her er det rom for både glede og sorg, tro og tvil, styrke og sårbarhet.
Rundt samme bord
Etter gudstjenesten fortsatte fellesskapet rundt bordene nede i menighetssalen, hvor det ble servert høstsuppe og focacciabrød. Rundt bordene ble det tid til gode samtaler, og dagens tema fikk leve videre i møtet mellom mennesker.
For det er nettopp slik tillit bygges: når mennesker ser hverandre, lytter til hverandre og blir værende når livet er vanskelig.
Mange av oss trenger av og til noen som ser oss, lytter til oss eller bærer litt av vekten sammen med oss. Kanskje var det nettopp det denne dagen minnet oss om: at ingen skal behøve å stå alene.
Håp kan deles.
Og små handlinger mellom mennesker kan bety mer enn vi aner.
Guri Gøbel,
sokneprest Heradsbygd