En temakveld om døden ble også en kveld om kjærlighet, savn, håp og betydningen av å stille opp for hverandre når livet rammer.
Det ble en varm og nær kveld da mennesker i alle aldre samlet seg til temakvelden «Om livet og døden og sånn» i Heradsbygd kirke den nest siste onsdagen i oktober.
Døden angår oss alle, men den er ikke alltid enkel å snakke om. Denne kvelden våget vi å nærme oss temaet sammen. Rundt kveldsmaten og i samtalen som fulgte, ble det rom for spørsmål, erfaringer og personlige fortellinger. Det ble en kveld preget av åpenhet, gjenkjennelse og fellesskap.
Bjørn Inge Elsmo Dahl fra Elverum Begravelsesbyrå fortalte om hva som skjer de første timene og dagene etter et dødsfall, hvem man skal kontakte, og hvordan pårørende blir ivaretatt i en uvant og krevende situasjon. Han delte også erfaringer fra møter med mennesker i sorg, og satte ord på hvor mye omsorg, nærvær og små handlinger kan bety når livet gjør vondt.
Samtalen handlet videre om hvordan vi kan møte mennesker som sørger, om merkedager og høytider som kan vekke savnet på nytt, og om hvor viktig det kan være å snakke sammen om ønsker for den siste avskjeden mens vi fortsatt har muligheten.
Underveis sang vi salmene O bli hos meg og Fager kveldssol smiler – salmer som gjennom generasjoner har satt ord på både sårbarhet, håp og tillit.
Kvelden ga også rom for de store spørsmålene: Hva skjer når vi dør? Hvordan lever vi videre med savnet etter dem vi har mistet? Finnes det et håp som bærer når livet blir mørkt? Svarene er ikke alltid enkle, men kanskje ligger noe av verdien nettopp i å dele spørsmålene med hverandre.
Da samtalen ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra salen, oppstod flere sterke og fine øyeblikk. Noen delte egne erfaringer med tap og sorg, og fortalte om veien videre etter å ha mistet noen de var glad i. Andre uttrykte takknemlighet for at kirken hadde våget å løfte fram et tema som berører oss alle, men som det ofte snakkes for lite om.
– Vi snakket om døden, men egentlig snakket vi minst like mye om livet. Om kjærligheten, relasjonene våre og betydningen av å ta vare på hverandre mens vi har hverandre, sier sokneprest Guri Gøbel.
Kvelden ble avrundet med ord fra Hans Børlis dikt Ved kveld, som minner oss om at «hele verden kviler i en eneste stor mildhet – trass i alt», før de fremmøtte ble sendt ut med velsignelsen.
Mange gikk ut i høstkvelden med tanker de ville bære videre. Om mennesker de savner. Om håp. Om betydningen av å være der for hverandre. Kanskje også med en erfaring av at noen av livets tyngste spørsmål blir litt lettere å bære når de deles med andre.
Guri Gøbel, sokneprest i Heradsbygd
(tekst ogg foto)