Uken som ender med første påskedag har de store begivenhetene på rekke og rad.
Her har vi hendelser som har blitt en del av vår norske kultur og tradisjon, vi har språklige vendinger som opprinnelig kommer fra påsken, og kanskje «tror» vi at vi vet hva som skjedde de ulike dagene, men kan fort bli usikre.
HER FØLGER EN KORT påminnelse om hva dagene i den stille uke handler om. Den stille uke er navnet på uken fra palmesøndag til påskeaften.
Palmesøndag
Dagen har navnet sitt fra idéen om at folkemengden i Jerusalem skar palmegrener av trærne og la på bakken da Jesus kom ridende inn. Han red på et esel, så dagen kunne kanskje like gjerne hett eselsøndag? Folkemengden roper av glede når kongen kommer: Hosianna, Davids sønn, som kommer i Herrens navn! David peker mot det samme som i juleevangeliet, «… fordi han var av Davids hus og ætt.»
Skjærtorsdag
Som mange har lært på skolen kommer skjær av norrønt skir som betyr ren. Dermed har dagen fått navn etter en hendelse i fortellingen om Jesus og disiplene hans. Det hele handler om årsaken til at Jesus og disiplene er i Jerusalem. De bor jo egentlig i Galilea, et stykke unna. Til Jerusalem dro de for å feire påske, som er den jødiske festen til minne om Moses som frigjorde israelsfolket fra slaveriet i Egypt. Påske kommer av å gå forbi, og det er mange ting med vår påske som også peker bakover på bibelfortellingene i Det gamle testamentet. Skjærtorsdag har en rekke hendelser. I Matteus, Markus og Lukas-evangeliene feirer Jesus det tradisjonelle påskemåltidet med disiplene sine. Der innstifter han nattverden. I Johannesevangeliet er det ikke så viktig med måltidet. Der vasker Jesus disiplenes føtter. Det var sett på som slavenes jobb. Senere på kvelden drar alle sammen ut til Getsemane, en hage ved Oljeberget. Alle unntatt Judas Iskariot. Han fikk 30 sølvpenger av prestene og de skriftlærde for å vise dem hvor Jesus kunne pågripes. Senere blir han pågrepet, og Judas viser vaktene hvem Jesus er, ved å gi ham et kyss. Pågripelsen skjer om natten, og Peter følger etter vaktene og Jesus helt til øversteprestens hus. Rettsaken som Pilatus, prestene, fariseerne og ifølge Lukas også Herodes var involvert i, ender med at Pilatus, som var den med rettsmakt, dømmer Jesus til døden. Idet dommen sies, vasker (toer) han hendene sine og frasier seg alt ansvar for Jesu død.
Langfredag
Den lange fredagen der Jesus blir korsfestet, lider og dør, har på engelsk fått navnet Good Friday. Lidelsen kalles på engelsk Passion, som på norsk kan oversettes med lidenskap. De fire evangeliene fortellerr ganske likt om det som skjer på Golgata (ikke en gate, men en haug utenfor bymuren som ble brukt som rettersted – Golgata betyr hodeskallen på arameisk). Jesus henger på korset i mange timer. Mot slutten tar han til ordet, men evangeliene forteller noe ulikt hva Jesus sier. Hos Matteus og Markus roper Jesus «Eloi, Eloi, lema sabaktani» som oversettes «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg». Lukas skriver at Jesus sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd» mens hos Johannes sier Jesus: «Det er fullbrakt».
Jesus gravlegges før solnedgang, på grunn av sabbatsreglene. Han legges i en ny grav, som ingen andre har blitt lagt i. Gravene er i fjellveggen, ikke i jorda.
Påskedag
«Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt...» slik starter fortellingen om håpet. Alle fire evangeliene er enige om at det var Maria Magdalena som var den første som så den tomme graven. Kanskje hadde hun med seg flere, kanskje var hun alene. Det hun så, og det hun fortalte videre, ble senere til grunnlaget for den kirken vi kjenner i dag. Senere på dagen møter disiplene også den oppstandne, før også noen som var på veg til nabobyen Emmaus møtte Jesus langs veien. Tomas tvileren er også viktig i fortellingen om at det kan være vanskelig å tro på budskapet om oppstandelse.
Kanskje tør vi ikke håpe.
Tekst: Geir Wiknes
Foto: Jeff Jacobs_Pixabay
Denne artikkelen er hentet fra Kirkebakken nr. 1/2020 s. 7.